FNs internasjonale jorddag: Vi må utforske mer av universet under beina våre
De aller fleste av oss har løftet blikket opp på stjernehimmelen og latt tanker og fantasi bli overveldet av alt vi ikke vet om verden rundt oss.
Slik er det også for landbruksforskerne ved Norsk senter for økologisk landbruk som leter etter svar på mysteriene som finnes i et univers som er mye nærmere. Nemlig matjorda vår.
Forskning både for økologisk og konvensjonelt landbruk
Potet og gulerot finnes på de fleste middagsbord og er grønnsaker som vi kan produsere mye av her hjemme i Norge. Dette er matvarer som er viktige for selvforsyningen vår.
Disse rotvekstene er plaget av plantesykdommer både i økologisk og konvensjonell drift. Det er spesielt soppen svarskurv som fører til at ca 15% av avlingene ikke kan selges som menneskemat.
Noen planter har utviklet forsvarsmekanismer som skiller ut stoffer gjennom røttene mot sykdom. I CropDrive-prosjektet jobber NORSØK og NIBIO sammen med grøntnæringa for å se om man kan forebygge sykdom i potet og gulrot ved å dyrke slike planter før og etter matplantene.
Doktorgradsstipendiat Maximilian Koch ved NORSØK skal undersøke om den gamle planten Smalkjempe kan hjelpe med å bekjempe svartskurv. En hypotese er at stoffer som skilles ut av planten stimulerer jordlivet. Sånn at konkurransen om næringsstoffene øker. Og at det dermed blir vanskeligere for skadesoppen å etablere seg, slik at mer av poteten kan gå til menneskemat før den blir angrepet av skurv.
Jordhelse er like viktig for økologiske og konvensjonelle bønder. Derfor samarbeider NORSØK tett med NIBIO og andre aktører for å forske frem innovative løsninger basert på økologiske prinsipper - for hele landbruket.
Mer liv i grasjord enn i potetjord
I prosjektet K-BEP (Karboninnhold og biologisk aktivitet i eng- og potetjord (K-BEP) - Prosjekter - Norsøk (norsok.no)fant forskerne at jord fra økologiske beite og engområder har mer liv og aktivitet enn jord brukt i konvensjonell potetproduksjon. Dette er sannsynligvis fordi jorda blir pløyd og bearbeidet mer med plantevernmidler. Dette er påkjenninger som svekker organismene.
- Å ta vare på jorda og livet som bor der har alltid vært viktig for oss i NORSØK, sier forsker Reidun Pommeresche. Vi er nødt til å forstå mer om samspillet mellom matproduksjon og jordhelse om vi skal bevare og øke matproduksjonen i fremtiden.
Men jordlivet er hardbarka og vanskelig å ta knekken på. DNA-analyser viste at selv om livet i den konvensjonelle potetjorda var mindre aktivt på grunn av røff behandling, så var det var antallet ulike mikroorganismer nesten det samme, med over 600 typer bakterier og 350 soppvarianter. Dette betyr at jordlivet har en sterk evne til å vokse tilbake igjen. Så lenge det får fred og ro, pluss nok mat og vann.
Med denne kunnskapen kan man utvikle nye metoder for å bevare vitaliteten i både økologisk og konvensjonell matjord. Les mer om funnene her.
Måle jordhelsa med enkle verktøy
Den som dyrker jorda til daglig må ha tilgang til enkle verktøy og metoder for å sjekke hvordan det står til nede i jorda.
Norsøk har utviklet metoden «Jordlappen» som krever minimalt med utstyr og kan utføres av nær sagt hvem som helst.
Metoden omfatter 10 indikatorer
- Jordstruktur
- Jordart
- Moldinnhold
- Omdanning av planterester
- Jordpakking
- Vanninfiltrasjon
- Plantevekst
- Rotvekst
- Biologisk aktivitet
- Antall og arter av meitemark.
I et skjema i rapporten kalt Jordkvalitetskortet, kan en notere observasjonene ved avkrysning og egne notater. Ulike plansjer med bilder hjelper til med vurderingene av de ulike indikatorene. Med spade, mobil og Jordlappen kan en sjekke jorda på egen gård og følge med på endringer over tid.