Når ku møter klima: Norsøk-doktorgrad kaster lys over bærekraft i norsk melkeproduksjon - Nyheter - Norsøk

Når ku møter klima: Norsøk-doktorgrad kaster lys over bærekraft i norsk melkeproduksjon

Hvordan kan norske melkebønder balansere god økonomi med lavere klimagassutslipp? Det har Kristian Nikolai Jæger Hansen forsøkt å svare på i sin ferske doktorgrad, gjennomført ved Aarhus Universitet i Danmark som stipendiat i NORSØK.

Med avanserte analyser og et stort datasett fra norske melkegårder har han funnet at økologisk melk har omtrent 25% lavere klimautslipp per liter melk.

NORSØK-stipendiat Kristian Nikolai Jæger Hansen har studert klima- og miljøeffekter fra norske melkebruk i EU-prosjektet «Balancing PROduction and ENVironment (PROENV). Kristian i midten flankert av veiledere Sissel Hansen (NORSØK) og Mattieas Koesling (NIBIO) Foto: NORSØK
NORSØK-stipendiat Kristian Nikolai Jæger Hansen har studert klima- og miljøeffekter fra norske melkebruk i EU-prosjektet «Balancing PROduction and ENVironment (PROENV). Kristian i midten flankert av veiledere Sissel Hansen (NORSØK) og Mattieas Koesling (NIBIO) Foto: NORSØK

Et prosjekt med røtter i praksis

Melk er en viktig del av norsk matproduksjon. Hvordan vi produserer den har stor betydning for både klima og natur. Hansen ønsket å finne ut hvordan bønder kan drive mer bærekraftig, uten å tape økonomisk. Gjennom doktorgradsarbeidet har han sammenlignet økologisk og konvensjonell drift, og undersøkt sammenhenger mellom fôr, gjødsel, arealbruk og klimapåvirkning.

"Det er ikke nok å si at vi må redusere utslippene – vi må vite hvor de kommer fra, og hva som faktisk virker på gårdsnivå."

Kristian Nikolai Jæger Hansen

200 norske gårder under lupen

Studien bygger på tall fra ca 200 norske melkegårder, og kobler disse med livssyklusanalyse (LCA) og maskinlæringsmodeller – metoder som gjør det mulig å se på både klimaeffekt og økonomi samtidig.

Samtidig var det flere tiltak som ga positive utslag på begge fronter: Gårder med høy grovfôrkvalitet, effektiv gjødselbruk og høy melkeytelse per ku kom ofte godt ut, både miljømessig og økonomisk. Økologiske gårder hadde lavere avling, men viste styrke på andre miljøindikatorer som biologisk mangfold og jordhelse.

Hva betyr dette for norske melkebønder?

Kristians doktorgrad gir ikke ett enkelt svar på hva som er den “beste” måten å drive melkegård på. Men arbeidet gir verktøy og kunnskap for å vurdere ulike strategier – og ikke minst forstå hvilke valg som faktisk gjør en forskjell for klima og natur.

For bonden betyr dette at man kan bruke egne tall og forhold til å simulere effekten av ulike grep, for eksempel endret fôrsammensetning, bedre utnyttelse av husdyrgjødsel, eller justering av dyretetthet. Det handler ikke bare om teknologi – men om smartere forvaltning av ressursene på gården.

Studien er gjennomført som et ledd i EU-prosjektet PROENV. Det forskere fra Norge, Italia, Spania og Danmark har deltatt. Bilder er fra prosjektsamling på Tingvoll tidlig i 2025.
Studien er gjennomført som et ledd i EU-prosjektet PROENV. Det forskere fra Norge, Italia, Spania og Danmark har deltatt. Bilder er fra prosjektsamling på Tingvoll tidlig i 2025.

Et arbeid for framtidas landbruk

Arbeidet til Kristian Jæger Hansen er et godt eksempel på hvordan forskning kan bidra til en mer bærekraftig matproduksjon – med praksisnære verktøy og løsninger tilpasset norske forhold. Nå håper han at resultatene kan brukes av rådgivere, politikere og ikke minst bøndene selv.