Helhetlig bioØkonomisk utnyttelse av verpehøNE

Det er dyrt for bonden å skifte ut verpehøner. I enkelte tilfeller, og spesielt for økologiske høner, er det mulig å levere til slakteri. Da betaler bonden frakten, og gir fra seg dyra gratis. Slakteriet får salgsinntektene, men det er dårlig lønnsomhet i dette. Konvensjonelle høner avlives som regel ved gassing, i huset eller i gasskontainer.

Døde høner sendes til destruksjon ved Norsk Protein i Hamar. Dette anlegget er det eneste i Norge som destruerer kategori 1 materiale (f.eks. hjerne og ryggmarg fra drøvtyggere). Døde høner er kategori 2 (som også inkluderer selvdøde dyr, tarminnhold etc.) og kunne blitt til kjøttbeinmel, men det er ikke noe eget behandlingsanlegg for kategori 2 i Norge. Kostnaden ved destruksjon er 5-6 kr per dyr. Hvert år avlives det ca. 3,5 millioner høner. Hver høne veier cirka 1,6 kilo. Det er problematisk at en matressurs utnyttes så dårlig. Mobile slakterier som kverner avlivede høner til pelsdyrfôr er vanlig i Danmark og deler av Sverige. I Rogaland foregår det også produksjon av pelsdyrfôr med utrangerte høner som ingrediens, men det er dårlig fordøyelighet av proteinet i fjærene. Gjennom hydrolyse kan fjærprotein bli lettere fordøyelig, og olje kan også ekstraheres. Kanskje kan dette være en bedre måte å utnytte ressursene på? Sintef fiskeri og havbruk har lang erfaring med å hydrolysere restråstoff fra fisk og produsere olje og proteinpulver. I HØNE prosjektet prøver vi ut denne teknologien på utrangerte verpehøns. NORSØK og NIBIO bistår med kompetanse på bruk av restråstoff til fôr og gjødsel, mens NMBU passer på kravene til hygiene og mattrygghet. Industripartnere i Midt-Norge og nasjonalt er viktige medspillere i prosjektet: Ytterøykylling, Eggnettverket Jådåren hønsegassing, Norilia/Nortura, Felleskjøpet Fôrutviking.